Herre Gud! Ditt dyre navn og ære!

Salmen ”Herre Gud! Ditt dyre navn og ære” er skrevet av Petter Dass i 1698. Dette er en salme som er mye brukt i kirken, også i dag. De fleste av oss har ved en eller annen anledning vært borti den. Salmen er på en måte en forklaring på det andre verset i bønnen ”Fader vår”. Den ble skrevet under Barokkens tid, altså på 1600-tallet. I salmen blir det skrevet om hvor stor Gud er og hvor stor ære han er verdig. Følelsene dikteren har til det han skriver om, kommer frem ved måten han skriver på.
Det er typisk for Barokken, at det blir skrevet med følelser og innlevelse. Det er også typisk at ting blir skildret som store. Han skriver på en måte en oppfordring til alle mennesker om ikke å begå synd, og å lovprisen sin Gud. Med både ord og gjerninger.

Barokken.

Barokken var en epoke som fant sted mellom 1600-tallet og 1700-tallet. Under denne perioden var det vanlig å vise følelser på et nytt og større nivå enn tidligere. Alt skulle være stort, praktfullt og vakkert.
Det var vanlig å bruke voldsomme virkemidler, som for eksempel ”store” ord. Metaforer skulle gjøre teksten mer omfattende. Religiøse emner ble ofte skrevet og diktet om.

Dorothe Engelbretsdotter.

Født i Bergen 16. Januar 1634 og døde 19. Februar i 1716. Var den første kvinnen til og virkelig lykkes som forfatter i Norge. Det man kunne finne blant Engelbretsdotters verk er salmer, rimebrev og leilighetsdikt. Hun reiste til København som 13 åring, der hun etter hvert giftet seg med presten Ambrosius Hardenbeck.

Typiske trekk ved hennes skrivestil:
· Dyp religiøsitet: Hyller Gud og hans stedfortreder (kongen)
· Kunstferdig, snirklet
· Motsetninger og kontraster
· Overdrivelser
· Mange adjektiver
· Utrop og befalinger
· Sterke følelser og lidenskaper
· Stor dramatikk
· Voldsom og svulstig


Noen av verkene hennes:
Taare Offer
Siælens Sang-Offer
Om det evige liv
Gravskrift

"Ambassadørene"

"Ambassadørene" er et maleri malt av Hans Holbein i 1533.

Globus - symboliserer at det er sola som er midtpunkt, ikke Jorda som forskere tidligere antok
Persisk teppe - Representerer jordomseilinger, og de fremmede kulturene som
Hodeskalle – Viser til den økte bevisstheten om døden som man fikk i Renessansen.
Bøker – Boktrykkerkunsten var ny, Salmeboken symboliserer at kirken snart blir delt i en Protestantisk og en katolsk del.
Klærne – Mannen til venstre er kledd i et langt mer oppdresset og staselig antrekk. Mannen til høyre er iført en enklere drakt som var vanlig for lærde på denne tiden.
Musikkinstrumenter – kjennetegner den viktige rollen musikken hadde i den kunstneriske Renessansen.

http://www.lokus.no/content?marketplaceId=3013582&languageId=1&logicalTitle=content_item_1000_3377822

Om Kunsten å samtale.

Essayet ”Om kunsten å samtale” er skrive av Michel de Montaigne under Renessansen (1400- til 1600-talet). Filosofen og forfattaren Montaigne regnast som ”essayets far”, på grunn av hans banebrytande essays.
Teksten handlar om kor mykje Montaigne elskar å diskutere, og at han er svært interessert i å høre kva andres meiningar om sakar er. Han vil også heller diskutere med nokon med sterke meiningar og som tør å være litt kvass, enn med ein som er redd for å utrykke det han meinar. I teksten får Montaigne det klart fram at talen er noe av det kjæraste han har. Han ville for eksempel ha valt taleevna framfor evna til å lese og sjå.
Teksten er eit essay. Dette er tydelig ettersom den er skreve etter forfattarens eigne meiningar og erfaringar.

Grip teksten vg2